Et halvt år uten Instagram

Jeg var 12 år når jeg startet min første blogg i 2007 og siden da har jeg mer eller mindre vært aktiv på en eller annen form for sosial plattform. Jeg elsker å skrive, ta bilder og dele ting med andre, og det var derfor jeg fortsatte å dele oppigjennom årene. Men på et tidspunkt sluttet det å bare handle om å dele og ha det gøy.

Jeg er sikker på at de aller fleste som aktivt deltar på sosiale medier en eller annen gang har postet noe bare for likes eller kommentarer og deretter latt antallet og typen tilbakemeldinger påvirke humøret, kanskje til og med sitt eget selvbilde.

img_0001_edited

I høst tok jeg et fag om personers mediebruk og måtte utføre en liten studie i gruppearbeid. Gruppen min utførte et eksperiment hvor 5 personer i 3 dager skulle unngå de sosiale mediene: Facebook, Messenger, Instagram, Twitter og Snapchat. Bare det å finne noen som var villig til å delta viste seg å være vanskelig. Vi er så avhengige at man kan føle seg isolert uten disse appene.

Resultatene etter eksperimentet viste seg å være positive i den form at deltakerne fikk gjort mer av det de ønsket å bruke tiden sin på: lese bøker, husarbeid, høre på podcast og andre hobbyer. Noen av informantene kunne tenke seg å redusere bruken sin videre på grunn av en følelse av mindre stress.

Disse resultatene motiverte meg faktisk til å slutte å poste på Instagram i 6 måneder. Jeg satte ikke noe tidsfrist, men ville vente til jeg hadde fått inspirasjon og lyst til å poste for meg selv igjen, og ikke fordi jeg ønsket likes. Dette skapte en kjedereaksjon. Jeg slo av notifikasjoner på snapchat, instagram og facebook og til slutt kunne det gå flere uke før jeg var innom noen av dem. Annet enn 2 bilder på Instagram i November (jeg trodde jeg hadde motivasjonen tilbake, men var ikke helt der) har jeg ikke postet noe, til forskjell fra 4-6 ganger i uken tidligere i 2018.

Resultatene:

Interessen for å være på sosiale medier har sunket drastisk, og i så og si samme takt har roen økt. Jeg kjenner det er letter å slappe av. Og siden jeg ikke konstant er på sosiale medier føler jeg ikke lenger at jeg i like stor grad sammenligner meg med andre, og kjenner sjeldnere på fomo. Det har rett og slett vært utrolig bra for meg.

Motivasjonen til å ta bilder fordi jeg har en interesse for fotografi har kommet tilbake sakte men sikkert, og jeg har en lang liste med blogginnlegg og bilder jeg vil ta som jeg gleder meg å dele. Denne gangen har jeg, for meg, de rette grunnene til å dele dem.

Jeg anbefaler ikke dette for alle, fordi sosiale medier kan være utrolig givende for veldig mange. Noen av informantene i studien vår følte de gikk glipp av ting som kunne gitt dem noe godt i løpet av de 3 dagene, så jeg mener ikke sosiale medier er roten til alt det vonde i verden. Men om du noen ganger føler på presset om å prestere på sosiale medier og er ‘på’ hver dag til enhver tid foreslår jeg å vurdere en liten pause eller en reduksjon i bruken.

Er kjempe interessert både faglig og personlig om du også har opplevd de samme følelsene og har tatt eller ønsker å ta deg en pause fra sosiale medier, del gjerne tankene dine!